
Nordlands Framtid 1970
Etter de gode sildeår, var det ennå en utpreget optimisme i Bodø i 1890-årene, med mange nystartinger innen handel, håndverk og industri. Det var vel den samme optimisme som fikk butikkekspeditør Martin Tjærandsen hos firma Otto Koch. til å etablere sin egen forretning. Han hadde hos Koch fått et godt kjennskap til et bredt, vareutvalg, idet Otto Koch den tiden forutén å føre manufakturvarer, også solgte kolonialvarer, bygnings-artikler, verktøy, isenkramvarer, kjøkkenutstyr og sportsartikler. M. Tjærandsen åpnet sin forretning den 24. august 1895 i kjelleren i Storgaten 28, en etter tiden moderne forretningsgård, bygget i 1885 av kjøpmann Johan Holst. Tjærandsen begynte med kolonialvarer og et beskjedent utvalg kjøkkenutstyr. Den første annonsen anbefalte :
KOLONIALVARER,
gode og billige
KULLBOKSER Og KULLØSER
ASTRALOLJE og
PETROLIUM
LYKTER, LAMPER og
LAMPEGLASS
KARPUNER
billigst hos
M. TJÆRANDSEN
(Johan Holsts forretningsgård)
Etter å ha drevet et par måneder alene, ble en ung gutt ansatt, og den 30. oktober samme år flyttet firmaet til et større lokale i Sjøgata, på hjørnet av Havnegata, hvor Gustav Moe i dag har sin forretningsgård. Vareutvalget ble utvidet til å omfatte skipsrekvisita, motorolje, tauverk, seilduk, maling, fiskeredskaper ,ovner og en del sportsutstyr som f. eks. sykler. Her drev firmaet til det i 1909 flyttet til Storgata 30, i samme hus som Ulrich Riedl hadde sin hjørnebutikk. Vareutvalget var det samme som
tidligere, men etter at en brygge i Sjøgata ble kjøpt, ble det solgt mel og korn i store partier, og dessuten kull. I forretningen arbeidet Tjærandsens døtre og sønner, og hans bror Edvard.
Under første verdenskrig ble Tjærandsen tilbudt å kjøpe huset Storgata 30, men da han fant det dårlig, og da han regnet med at det langt bedre hus, Storgt. 28, snart ville bli tilbudt til salgs, flyttet han sin forretning til bryggen i Sjøgata.

litt omflakking i andre lokaler, kjøpte han dette huset i 1922, og fortsatte her til bybrannen.
Bildet er tatt i 1922, tilsynelatende på en 7. juni, under barnehjelpsopptoget.
I 1922 flyttet firmaet så til egen gård i Storgata 28, den samme gård hvor Tjærandsen hadde startet sin forretning. Her ble forretningen drevet til byen bie ødelagt den 27. mai 1940.
I 1927 døde Martin Tjærandsen, og barna drev forretningen videre. I 1932 overtok de to sønner Erling og Henrik forretningen. Bryggen i Sjøgata ble solgt, og man sluttet med skipshandel, kull og koks, og grovere bygnings-artikler. Da begge innehavere var sterkt sportsinteressert, ble det lagt større vekt på sportsartikler. I 1938 overtok Erling Tjæransen firmaet som eneinne
haver. Under krigen, i 1940, ble en del varer evakuert til Bodøsjøen, og etter at byen var brent, kunne man åpne forretningen med et begrenset vare-utvalg i sommervillaen ved Bodøsjøen. Her holdt man til i stuen, til handels-brakkene ved kaia var ferdigbygde om høsten.
Firmaet sluttet nå med kolonial og noen år senere også maling. Det ble en lang brakketilværelse, først til 1949 i Sandgata og så til 1958 ytterst i Storgata. Vareutvalget var det samme som i dag.

I 1958 ble første del av for retnlngsgården i Storgata 30 bygget, og forret-ningen ble da innredet etter moderne prinsipper for selvvalg, og med lave vinduskasser med innsikt til hele lokalet.
Etter avsluttet handelsutdannelse i 1953, begynte sønnen Ole Martin i firmaet, og i 1960 ble han opptatt som medinnehaver. I 1962 døde Erling Tjærandsen, og Ole Martin overtok firmaet som eneinnehaver i 1964. Samme året bygget man annet bygge trinn av forretningsgården på rekordtid, bare 7 måneder. De forskjellige avdelinger fikk da større plass, men i dag er lokalene igjen sprengt, idet det økede vareutvalg krever stadig større plass.
Inntil 1940 var det ansatt 6-8 personer i firmaet. Under krigen gikk antallet ned til 1, for så å stige jevnt til i dag da det er ansatt 10 personer.
Vi gratulerer det velrennomerte firmaet med 75 års-jubileet mandag.