Fru Marie Nergårds erindringer
Publisert i Nordlandsposten 24.03.1934
Forholdene i Bodø i midten av forrige århundrede var ikke store. Det kan ha nogen interesse for nuværende Bodø-væringer å få litt kjennskap til, hvorledes det så ut i deres by i den tid og fru Marie Nergård, enke efter sorenskriver Nergård, f. Koch — en datter av sorenskriver Koch og søster av kjøbmann Otto Koch —og som nu er over 96 år gammel, åndsfrisk og ganske rørlig av sig, har fortalt endel trekk fra, det «gamle Bodø», som er nedskrevet og som «Nordlandsposten» har fått anledning til å offentliggjøre.
Apoteket var et av de ytterste hus i byen. Det lå på samme sted som Svaneapotekét nu ligger, men var det en mindre bygning- Apotekaren het Koht. Før ham var det Asbjørnsen som var apoteker, også på samme sted. Vestenfor apoteket lå kjøbmann Wolffs gård. Han hadde butikk der. Wolff solgte til Hvedding der igjen solgte eiendommen til sakfører Theisen (senere amtmann). Gården kaltes da Theisén-gården i mange år inntil i70 årene. Gården er påbygget og eies nu av advokat Evjenth. Maleren Otto Sinding bodde der ett år. Han leiet huset møblert, mens Theisens var i Italia om vin-teren. Hjørnet derute på Theisen-gården kaltes allerede da «Verdens ende», Nordenfor gikk sjøen ganske nær optil husene, der var en båtstø og et litet skjær som blev kalt «Holdinskjæret». Nordenfor «apotekerhaven» gikk der et berg, hvor båtene fløt op til på flo sjø og her foregikk op kasting av ved. Rett som det var blev man ikke ferdig med vedop- kastingen og båtene blev stående til neste flo.
Ovenfor «Wolff-gården» lå der noen mindre hus som beboddes av fiskere, bl. a. lå et midt i Sand- gaten. Dette blev ekspropriert av kommunen først i 9O-årene, da kaien blev besluttet bygget, mens et annet som . beboddes av Kristoffer og: Martinus i Sanden senere er revet- Det tredje skal stå ennu (Henrik Andersens lille hus i bakgården.) På nordsiden av gaten — skrå overfor apoteket — bodde madame Asbjørnsen — enke efter den første apoteker. Dette var byens vestligste hus på den side av gaten. Hun solgte huset til baker Hegbom. Det stod midt i Schyttes gate og blev også eks propriert og nedrevet, da kaien blev bygget. I første hus véd siden av dette bodde smed Hegbom, der også drev gjestgivere — bl. a. med brennevinssalg. I et utbygg som vendte ut mot fjæren som gikk helt op til huset, foregikk dette salg og kaltes «kjeipen».
Smed Hegbom solgte til Nilsen der drev hotell i eiendommen, «Grand Hotell». En tid kaltes det hotell «Gram». Nilsen hadde i hotellet en større sal, «Nilsen-salen», som i mange år var byens «festivitetslokale», hvor fester og tilstelninger avholdtes. Det sted, hvorfra kaien blev utbygget kaltes i de år for «Margriniodden». Her bodde italieneren Margrini. Også han tok imot reisende. Her bodde bl- a. toller Holmer, hvis formann i stillingen, Helliesen, var en av forgrunns-personene i «Bodø-saken». Hos Margrini gikk byens ungdom på danseskole. Danse læreren het Husar og var fra østlandet. Albrecht Jakhelln var muntrasjonsråd og en stor spilloppmaker på den danseskolen. Senere eiet Falch stedet og hadde bl. a. pensjonat der. Efter Falch fikk den odde som gikk ut over der navnet «Falch-odden».
Nærmeste hus var «Storgården» som byggedes i 1803 av «Det Trondhjemske Handels- og Fisk-erietablissement». I 1840 eiedes gården av Jakhelln, som hadde overtatt etablissementets ei’endommer i Bodø. Der var da alene butikk og bolig for forretningens betjening. (Av disse rerindres Wiese og Seiersted). Sundemsgården blev bygget omkring 1800, og der foregikk utover 60-årene adskillig byggevirksomhet og flere efter datidens forhold ganske store bygg- ninger blev opført. Mellem Sundemgården og apoteket var der bare rønner og innover Storga ten i det strøk ,hvor der nu er opført flere store forretningsgårder, lå der en rekke små lave hus, som. kaltes »Bakklandsstuene». Disse korn vekk i 60-årene og først i 70-ene. Ved siden av «Grand hotell» bygget Hans Koch i . 1862 en hjørnegård med butikk og privat bolig, (den eies nu av J. H. Holmen). Tidligere bodde Hans Koch i madame Sverdrups gård. Denne stod hvor nu Sparebanken er opført. Nedenfor Hans Koch — mot torvet — hadde i 1860 baker Strand begynt sin forret ning, Tidligere eier var en bødtker. Nedenfor baker Strand bygget Fredrik Jakhelln i 1874. (Ramsons nuv, gård.) På det nuværende torv var der lager av kull.
I rekke med Sundems gård, på søndre side av torvet, hadde i 1870 Aspås & Lange butikk. Lenger inn bygget Otto Koch ca. 1873. Innenfor Koch — på samme side — bodde Hammond, en gammel original, oprindelig fra Trondheim. Strekningen på nordre side av Storgaten mellem «Storgården» — Chr- Jakhellns gård — og Jentoft lå lenge ubebygget. Om kring 1855 begynte J. C. Koch på opførelsen av de huser som nu eies av Gustav Moe. Albrecht Jakhelln bygget også egen gård på torvet med butikk i 1.ste og privatleilighet i 2. etasje.
(Denne eiendom er nu firmaet Christian Jakhellns butikk i.) Den gamle landgangskai var da opført ‘nedenfor J. C. Kochs eiendom og her ekspedertes dampskibene i småbåter
V. B. Jentoft bygget omkring 1854 den eiendom som nu eies av kjøbmann Ingvald Kristensen. Tomten hadde inntil da ligget ubenyttet. Der blev også nedsatt endel trær, som i årenes løp kom sig svært godt og pyntet opp i strøket.
Ovenfor Jentoft lå «amtmanns gården». Denne var meget gammel allerede i 1825, da prokura tor P. Koch eiet den- Koch blev i 1830 utnevnt til fogd og .flyttet da til Kvalvåg, hvor der var ém bedsbolig for fogden. Amtmann Stabell bodde i gården omtrent fra 1840 til 1849, da han forlot Bodø. Efter ham var det at gården fikk navnet «Amtmanns gården». Også senere amtmann bodde der. På endel av Jéntoft tomten er nu Nordlands Privat bank opført og på «Amtmanns tomten» Norges Bank.
Innénfor «Amtmannsgården» bodde i 1840 byens eneste skredder, Salamon Hansen. Innénfor denne lå Almllesskolen — på den tomt, hvor nu «Nordland”s boktrykkeri ligger. I nærheten av denne bodde snekker Werstad og madame— byens eneste jordmor — . Så var der fremdeles på samme side av gaten — en ubebygget strekkning inn til Håviks hus. Derefter kjøbmann Melchior Kochs — sener kallet «Fogdgården» og «Zahlkassen». Denne skal nu være revet. Den var bygget i flere repriser. Lenger bort bodde John Russ — byens feier — i et litet hus, så skomaker Dahl og endelig i byens ende snekker Pettersen, der i fire generasjoner har holdt, staden med dyktige snekkere. Nede i «Urtegården» «Plassen» som den nu kalles— var der et par små huser som beboddes av fiskere.
Her var det også at byens husmødre fikk sitt vann, idet der ned den nuværen de Urtegårdsgate gikk et ganske, bra vannsik som når ikke tørken var altfor stor, til stadighet skaf fet vann fra.de, ovenfor byen lig gende- myrer.Vanpspørsmålet var forresten i de, dager temmelig brysomt og å hente vann fra Bodø-elven var ingen sjeldenhet. Havnegaten, ovenfor Storgaten, var i 40-årene ikke bebygget. Der gikk bare en .liten vei op til myren. På denne var.der den gang ingen skøitebane. — Hertil brukte man enten Hernesmyren eller også var det å ta op til Vågøyvannet eller Soløyvannet. Men på Hernesmyren kunde det mange ganger være speilblank is og megen morro. Myren var ikke da avsperret med gjerder eller andre hindringer. Byens ungdom kunde da skippe sig sammen og enten på en stor kjelke eller slede starte fra «Alberthaugen» — nu Landbruks-skolen — og så sette ét småbåtseil på. Når der så var god østenvind — og den kun det blåse i Bodø også den gang — kan man tro, at det blev fart ut over helt til fjæren ute ved Langstranden.
Mot Storgaten på søndre side lå. Jakhellns våningshus — nu Olaus Olsens —. Her var der også flere uthuser, stall, fjøs og drengestue, bygget omtrent i en firkant. Ovenfor denne eiendom lå den store amtmannshave — hvor fengslet nu er opført — mest som en park efter datidens forhold. I midten var der en storrunding og i centrum herav stoden søile med en stor speilglass kule på toppen. Rundt parken gikk veier. På denne ene side stod en huske og en balansestang. På ytterkantene var der plassert trær. Parken var omgitt av et gjerde. På sønn- og helligdager var der bestandig mange folk i parken- Det var amtmannen — som bodde på andre siden av ga ten — der passet på at parken var i den skjønneste orden. In nenfor parken lå der en åpen tomt og så hadde man madame Sverdrups gard. Hennes barn var fru Zahl, Kjerringøy og fru Meichior Koch. Så kom skolen, som holdtes av sogneprestens kapellan Motzfeldt, og hvor Jakhelln-guttene og Koch-guttene -+ en sønn av hver av familjene Stabell og Asbjørn sen visstnok utgjorde hele beséttningen. Gården kjøptes senere av lensmann Logemann og derefter av lensmann Larssen. Innenfor denne gård lå syke huset, et gammelt, ganske litet hus. Dette blev nedrevet og er stattet med det nye —et efter datidens forhold stort og flott hus. Ja, større var ikke byen i 40 årene og utover, men det er dog morsomt og tenke tilbake på «gamle dager» fra den tid og minnene dukker stadig frem fra barndoms- og ungdomsdager. — Sorenskriver var inntil 1842 Heidenreich, så Koch til 1859, derefter Astrup og Nergård. Fogd var Koch til 1842, da han utnevntes som sorenskriver, og derefter Holst. Læger ved sykehuset og distriktslæge var Tønnesen til 1849, så Arentsen til ca. 1872, så Kruger og Carlsen. Sogneprest (til Bodin) var Steen til 1852, så Motzfeldt et par år, derefter Holm, Schøning og Schåncke.
Tekst i sin helhet fra Nordlandsposten Bilder byttet ut med bedre bilder fra Gamle Bodø på fb. samt lagt til en del bilder som passer inn i historien
.
.
.
